Apell i Östersund

På lørdag var vi fem unge kommunister fra Trondheim som deltok på valkampåpningen til Kommunistiska Partiet i Östersund. Jeg fikk holde en apell på festen deres etter torgmøtet og postkasseutdeling av løpeseddelen deres:

"Dette er en hilsen fra AKP i Trøndelag, til våre kamerater i Øst-Trøndelag.

Kommunistiska Partiet stiller til valg i Östersund, for første gang. Mange vil spørre om hvorfor kommunister deltar i valgene. Hvorfor skal revolusjonære delta i borgerlighetens valg? Mener ikke kommunistene at valg under kapitalisme bare er glasur, bare et spill for å gi kapitalismen ett skinn av demokratisk legitimitet.

Svarer er selvsagt ja. Så lenge kapitalistene eier produksjonsmidlene, er det ikke tale om noe reelt demokrati. Så lenge EU-byråkratiet bestemmer lover og regler, kan ikke Östersunds beboere styre sitt eget lokalsamfunn. Så lenge imperialismen råder i Verden, vil milliarder av mennesker gå sultne til sengs hver natt.

Men kommunister stiller ikke til valg fordi vi tror valgene avgjør. Kommunistene stiller til valg for å vise alternativet til systemet. Ikke bare et alternativ til de borgerlige partiene, men et alternativ til det borgerlige samfunnet. Vi stiller til valg for å nå ut med vårt syn på Verden og for å vinne flere mennesker for den revolusjonære kampen. Vi bruker parlamenter og kommunestyrer som talerstoler for å spre vår politikk til flest mulig.

For kommunistene er valget og stemmene ikke et mål i seg selv, det er et middel. De er redskaper vi bruker i den kampen vi fører på alle områder i samfunnet.

AKP stiller til valg gjennom Rød Valgallianse. Et samlingsparti for marxist-leninister, trotskister og andre revolusjonære. Rød Valgallianse stiller til valg i 100 kommuner. Vi har over 70 folkevalgte over hele landet. I Trondheim har vi to medlemmer av bystyret. En av dem er medlem av AKP.

Gjennom valgkampen snakker vi med tusenvis av mennesker. Vi sprer våre flygeblad og våre posters. Vi får mange nye medlemmer i Rød Ungdom og i Rød Valgallianse. Slik bruker vi valgkampen til å styrke våre organisasjoner. Vi har sterkt fokus på kamp mot imperialismen og kamp for kvinnefrigjøring og fører en radikal, revolusjonær valgkamp.

I bystyret sloss vi for vedtak som bedrer hverdagen for arbeiderklassen. Vi sloss mot kutt, for mer penger til skole og helsevesen. Vi sloss mot privatisering og korrupsjon. Selvsagt vinner vi bare små seire. Vi kan ikke beseire kapitalismen gjennom dens egne organer, men av og til kan vi, sammen med mennesker utenfor de parlamentariske organene, vinne små seire som gjør hverdagen bedre for arbeidsfolk.

I den Vestlige verden er vi ikke i en revolusjonær situasjon. Kommunistene og de revolusjonære er få. Vi har ikke råd til å være kresne. Vi kan ikke være så redde for å bli skitne på hendene, at vi ikke deltar i alle kamper, i alle forum vi kan. Vi må sloss for sosialismen med alle midler, ikke bare på gatene eller i frontene, men også i valgene og i arbeiderrørelsen.

Kommunisme er seriøst, det er ikke en lek. De som leker revolusjonære kan gjøre de lette sakene. De kan lage morsomme kampanjer og boikotte valgene. Men for oss som mener alvor, vi som faktisk tror at kapitalismen kan avskaffes, har vi ikke råd til å ikke bruke alle mulighetene vi har, til å sloss for vår sak.

Kamerater, vi ønsker dere lykke til i valget! Om fire år håper vi på å kunne møtes her igjen for å forsvare Peters plass i kommunestyret og erobre flere plasser for kommunistene.

Tusen takk for oss!"